Finanskrisen er ikke bra for norsk fotball
Det etableres ”sannheter” innen fotball. Og de er vanskelig å rokke ved. De blir stående uimotsagte og det kan være farlig.
En av de mest brukte er om Daniel Braathen. Jeg har aldri vært i en samtale, der han har dukket opp som tema, uten at uttrykket ”av-og-på-spiller” har blitt brukt.
Dette er ikke farlig. Sikkert ganske så irriterende for Daniel Braathen selv, men ikke farlig. For er ikke alle spillere av-og-på til en viss grad?
Farligere er utsagnet : ”finanskrisen er bra for norsk fotball”. Av en eller annen grunn har dette blitt en nærmest vedtatt sannhet.
Dette er ren og skjær tullprat! Men hvorfor har det blitt hevdet?
Bakgrunnen er at mindre penger i toppklubbene førte til at en del yngre spillere fikk sjansen på tippeligalagene. Og på kort, veldig kort sikt, kan man da si at det var bra. Kanskje ville ikke fullt så mange unge spillere ha fått spille hvis økonomien var som den var for noen år siden.
Men det som glemmes alt for fort i slike diskusjoner er hva annet som skjer. Ja, noen unge spillere slippes til fordi klubbene må kutte i lønnsbudsjettene, men det er også andre navn på disse samme budsjettene. Finanskrisens ettervirkninger blir også at det kuttes i personell og da ofte spillerutviklere.
Fotballforbundet merker også at det har blitt mindre penger. Og i dagens Aftenposten kan vi lese at forbundet må si opp spillerutviklere i kretsene. (Tidligere i år kuttet de i reisebudsjettene til 2.divisjon, en annen viktig utviklingsarena for norske fotballspillere.)
Forbundet gjør dette selvsagt fordi de må, men det er vel ingen i forbundet som innerst inne mener at det er til norsk fotballs beste.
Finanskrisen er ikke bra for norsk fotball. På sikt kan følgene bli svært så kjedelige hvis klubber, forbund og kretser fortsatt må kutte i trenere nedover i aldersklassene. For disse spillerne som har sluppet til, fra Marcus Pedersen til Henriksen og mange flere, de har ikke blitt gode helt av seg selv.
Kanskje er det spillerutviklere i bedre økonomiske tider som har hjulpet dem. Spillerutviklere som nå spares inn…
Hastesak
Er det noen som vet hvor jeg kan få tak i en FCK-drakt? Jeg skal se kamp i kveld og har ingenting å ha på meg.
Jeg har holdt med FCK siden jeg bodde i kort avstand til København for noen år tilbake. Da var jeg ofte og så lagets hjemmekamper. Fremtidige danske Tippeligaimporter som David Nielsen og Todi Jónsson presenterte seg. Norske Thomas Gill sto noen kamper i mål og Brian Laudrup trappet ned før han ombestemte seg og dro til Ajax.
Men hvem er det jeg tror jeg lurer? Noen har kanskje gjennomskuet at jeg ikke er hardcore FCK-supporter i utgangspunktet. Ikke utenom i kveld i alle fall.
De siste dagenes debatt har vært som bensin på bålet mitt. Igjen diskuteres det om Rosenborgs deltakelse i Champions League er til det beste for norsk fotball. De mest bastante uttalelsene har kommet fra: Ola By Riise, Nils Arne Eggen, Erik Hoftun, Rune Bratseth og Nils Skutle. Alle slår ettertrykkelig fast at JA! seier i København er selvsagt til norsk fotballs beste. Det er jammen bra pressen kjører et nøytralt utvalg av meningsbærere. En stund var det som om kun Osama bin Laden skulle ha uttalt seg om 11. September.
Men så leste jeg en sak på Nettavisen. Der hadde de spurt en del andre trenere og klubbledere. Og jaggu klarte også de å brekke ut av seg at de heiet på Rosenborg. Kunne dette forekommet i andre land enn Norge?
Eller var det slik at Real Madrids klubbledere holdt med Barcelona da de selv røyk tidlig ut i årets CL-turnering? Står Arsene Wenger og jubler over Manchester Uniteds fremganger? Eller driver resten av Europa faktisk med konkurranse.
Utenom Rosenborg-systemet kan jeg forstå en mann som Nils Johan Semb. At han heier på Rosenborg er naturlig. Hans suksess i jobben som toppfotballsjef måles i norske resultater. Vinner landslaget er det bra. Gjør et klubblag det bra i Europa er det bedre enn at samtlige ryker for Motherwell. Men utenom Semb og andre i Fotballforbundet skjønner jeg ikke hvorfor resten av oss skal håpe at Rosenborg vinner.
Derfor har jeg blitt riktig så glad i Martin Andresen de siste dagene. Jeg har vært på Ullevaal og sett Vålerenga knuse Start og Sandefjord med svært underholdende fotball, men det er ikke på grunn av dette at jeg er blitt glad i VIFs trener. Nei, han er den eneste jeg har sett som skikkelig har tatt stilling mot den late og trygge strømmen av meninger ellers. Og sagt at lag uten ambisjoner de heier på Rosenborg.
Martin vil selv til CL med Vålerenga. Han vil vinne serien og da ønsker han ikke at Rosenborg skal få ytterligere 100 millioner pluss i en allerede svært full klubbkasse.
Martin Andresen fremstår for meg i denne saken som den eneste med skikkelige ambisjoner. Kanskje han vet hvor de selger FCK-drakter?
Proff og kanskjeproffer
Norge slår et reservepreget fransk landslag på Ullevaal og Rosenborg greier 2-1 hjemme mot FC København. Da er det selvsagt ikke godt nok at Moa går til Hannover.
De siste årene har vært en nedtur for norsk fotball. Dette hvis vi setter likhetstrekk mellom Rosenborg og landslagets resultater og norsk fotball. Eller flaggskipene som mange ynder å kalle dem. Jeg skal ikke diskutere så mye disse sammenhengene, heller legge ut en påstand: Det er utrolig arrogant å si at det var dumt av Moa å gå til Hannover!
Som fotballspiller bør man ta hensyn til tre faktorer når man skal vurdere tilbud fra andre klubber.
- - Sportslig kvalitet
- - Økonomi
- - Beliggenhet
Den sportslige kvaliteten på den tyske ligaen er ubestridt høyere enn den norske. Tyskland spilte til tider den beste fotballen under VM, med en tropp utelukkende bestående av Bundesliga-spillere. Jeg skal innrømme at jeg så flere Vålerenga-kamper enn Hannover-kamper det siste året, men tipper at det tyske laget holder minst like høy standard, selv om de så vidt berget plassen.
Økonomien er også bedre i Bundesliga enn i Tippeligaen. Blant supportere er det jo selvsagt populært å si at spillere skal spille for drakta og ikke for penger, men det er ikke så enkelt når det gjelder deg selv. Jeg tror de fleste supporterledere hadde skiftet klubbtilhørighet for noen millioner ekstra i året, selv om de aldri kommer til å få et slikt tilbud og dermed aldri kommer til å innrømme det. En fotballkarriere er kort, hvis Moa eller andre spillere kan sikre seg økonomisk uten at dette raserer karrieren bør de gå. Man må tenke seg to ganger om hvis man får tilbud fra et bunnlag i Nordkoreansk 2.divisjon, men ellers…
Beliggenhet. Hannover ligger i kjøreavstand til kule byer som Hamburg og Berlin m.fl. Dessuten innebærer et slikt klubbskifte muligheten for å lære seg et nytt språk (nå kan det hende at Moa kan tysk, men han blir i så fall enda bedre…). Skulle spillere kun gått etter beliggenhet måtte de ringt Soler i New York, men Hannover vil også være en spennende utvikling kontra det å hele livet bo langs Ring 3.
Totalt: Moa gjorde det eneste riktige i en vanskelig tid, i et vanskelig marked der tilbudene ikke sitter like løst som før. Og dere andre må tenke dere om før dere sier at det er like bra å bli i Tippeligaen.
Neste mann ut?
Uten å nevne konkrete navn har det vært eksempler på overganger som har forbauset. Der spillere som ikke har levert har havnet i gode utenlandske klubber. Men det var før, da det var andre tider økonomisk.
Som sagt ville det nå vært svært risikabelt for Moa å si nei hvis målet var å komme ut. I Tippeligaen er det mange spillere som for noen år siden med letthet ville havnet i utlandet. Spesielt gjelder dette to Rosenborg-spillere, nemlig Anthony Annan og Michael Lustig.
Annan har i flere sesonger vært Tippeligaens desidert beste defensive midtbanespiller. Og Ståle Solbakken har rett i at det er et enormt minus for RBK å miste ham i karantene foran returmatchen mot FCK i Danmark. At han dessuten spilte fast på Ghana i VM sier også sitt.
Lustig er den fremste eksponenten i Norge for det offensive backspillet. Det er vanskelig å huske en back som har kommet så mange ganger inn i motstandernes 16meter som den svenske landslagsspilleren.
Fredrik Stoor rakk akkurat å bli solgt før finanskrisen. Lustig ville og ha blitt det med litt bedre timing på karrieren. Disse to er eksempler på hva flaks har å si i en karriere, eller var Stoor så mye bedre enn Lustig? Ikke f…
Og ellers så har jo Erik Huseklepp spilt én god omgang.
Hvem andre kan bli solgt før august blir september?



